Folketoner fra Midwesten

– Etter å ha turnert i Canada, kjørt fra Vancouver til Seattle, sørover mot LA og deretter østover, kom vi til Midtvesten. Da følte jeg plutselig at jeg var hjemme i Vestfold, forteller Mathias Eick.

Arven fra utvandrerne
Det viste seg at de befant seg på stedet aller flest nordmenn utvandret til på 1800- tallet. Det er også her kultfilmen Fargo foregår. Eick ble kjempegira da han oppdaget at temamusikken i filmen viste seg å være basert på en slått fra Telemark. Han forteller at Spellemenn nemlig også utvandret i stort antall, og at noen dalfører omtrent gikk tomme for spellemenn. Dette trigget noe i ham.
– Jeg fant ut at jeg måtte lage et konseptalbum om disse koblingene. Om hvordan utvandrerne må ha følt det da de dro til Amerika og fant et sted som lignet på hjemme, forteller Eick. Plata, som antagelig skal hete ”Midwest” kommer først i februar, men i mellomtiden kan du høre smakebiter på en scene nær deg. For eksempel på Bergen Jazzforum 10. oktober.
– Det er gøy å spille i Bergen, det pleier å være et veldig fint publikum der, sier han.

De vakre melodiene i sentrum
Det sies ofte om Mathias Eick at han viderefører det skandinaviske soundet. Men hva er det, egentlig?
– Nei, det er ikke så greit å sette ord på. Det begynte vel med Jan Garbarek og det han gjorde sammen med Keith Jarrett, også har det blitt en egen retning etter hvert, sier han. Han mener at den skandinaviske jazzen er ikke så tradisjonsorientert, og ofte tar opp i seg andre sjangre. Amerikanske artister spiller ofte en ”flinkere” og mer akademisert jazz variant, mener han.
– Det skandinaviske soundet er kanskje å sette de vakre melodiene i sentrum, og gi det lyriske og emosjonelle elementene en større plass, sier Eick.

Musikkrom istedenfor tv
Mathias Eick og søsknene vokste opp i et hjem der litteratur og musikk hadde stor plass. Moren sang i klassisk kor, faren spilte i jazzband. Å bli musiker var et naturlig valg.
– Vi hadde ikke tv, men vi hadde et musikkrom med masse instrumenter i, forteller han. I musikkrommet lå det også en trompet. Kan du spille på den, spurte storesøster Trude? Ja, svarte lille Mathias. Men da han skulle prøve viste det seg at det ikke var så lett.

– Vil du jeg skal lære deg å spille, spurte Trude. Og det ville jeg jo, forteller han.
Da han var seks fikk han sin første trompetlærer, og alt tidlig i tenårene fikk han være med farens jazzband på spillejobber. Snart ble det jazzlinja i Trondheim, utmerkelsen Nordic Jazz Comets med bandet Motif i 2001, han ble kåret til Årets internasjonale jazztalent under 30 av IJFO i 2006, mottaker av StatoilHydro-stipendet i 2009, omtrent samtidig som hans kritikerroste debutplate ”The Door” kom ut. Siden har det blitt lange turneer og samarbeidsprosjekter med store navn både nasjonalt og internasjonalt. Før han kommer til Sardinen skal han en snartur til Sør-Korea. Etter at han turnerte landet med superstjernen Youn Sun Nah i 2009 har han hatt en stor fanskare der.
– Alle måltall for den festivalen er helt absurde. Vi skal spille på en scene som tar 20-30.000, og det er 230.000 mennesker på festivalen. Det blir veldig morsomt. Men jeg gleder meg først og fremst til maten, som er helt amazing, sier han begeistret.

Trompettoppmøte
Når plata kommer ut er det blitt fire år siden forrige soloplate, ”Skala” (ECM, 2011). Det tar Eick med knusende ro.
– Hvis du har nok å finne på haster det ikke så veldig med å gi ut et album, sier han.
Siden sist har han turnert med den forrige skiva, turnert med Jaga Jazzist, skrevet musikk for teater, vært gjestemusiker på en andre bandprosjekter, og i fjor gav han ut plate med Elvira Nicolaysen, der han både spilte og produserte. En masse baller i lufta, og stadig nye utfordringer, der er slik han vil ha det. For å frigjøre tid sluttet han i Jaga Jazzist i vinter, etter 15 års samspill.
– Jeg må jobbe med ulike ting, jeg er livredd for å bli sittende fast i et spor, sier han. Folkemusikken sniker seg visst inn på flere fronter akkurat nå. Litt senere i høst skal han nemlig åpne Oslo World Music Festival, sammen med den sør-afrikanske supertrompetisten Hugh Masekela og sin gamle spillelærer Ole Edvard Antonsen.
– Jeg og Ole Edvard har spilt sammen bare en gang på 25 år, så det blir veldig spesielt å møte ham igjen, sier Mathias Eick. Hvordan det så ut forrige gang de spilte sammen, på ungdomsprogrammet Mitt i Smørøyet, kan du se her: