ARTIKKEL: Balkes metode - Bergen Jazzforum

Jon Balke har alltid prøvd å gjøre ting han ikke kan. Nå er det Siwan-prosjektet som skal ut i nytt farvann.

TEKST: KJETIL ULLEBØ

– Jeg vil rive musikken fra hverandre og sette den sammen igjen. Jeg vil skape nye åpninger, sier Jon Balke. Pianisten, perkusjonisten, improvisatoren, komponisten, arrangøren og bandlederen Jon Balke har vært et sentralt navn i norsk – og europeisk – jazz i over 30 år. Listen over utgivelser og prosjekter han har vært med på siden han platedebuterte sammen med Arild Andersens kvartett i 1978, er svært lang. Foruten Andersen har han blant annet jobbet med musikere som Radka Toneff, Sidsel Endresen og Jon Eberson, og han har i tillegg vært sentral i grupper som Oslo 13 og Jøkleba.

Fredag 12. og lørdag 13. september er Balke tilbake i Bergen for å spille på Bergen Jazzforum.

Tallet tre

På fredagen skal Siwan, et av Jon Balkes mest kritikeroste prosjekter, presenteres i ny form. Det er et møte mellom andalusisk middelaldermusikk, tidlig barokkmusikk og jazz, og et av mange Balke-prosjekter som beveger seg langt utenfor tradisjonelle jazzrammer.
– Siwan Sekstett er en nedskalert versjon av Siwan. Jeg har skrevet mye ny musikk til denne turnéen, men med denne besetningen er også planen å gi mer rom for improvisasjon. Det er lettere å få til med en sekstett enn med fullt orkester, sier Jon Balke.
Siwan-prosjektet ble startet da Jon Balke fikk i oppgave å skrive et stykke til Oslo-klubbens Cosmopolite sin 15-årsdag, og stykket ble fremført første gang i 2007. To år senere ble Siwan gitt ut på plate, en utgivelse som blant annet ble tildelt den tyske kritikerprisen.
Da prosjektet ble startet, reiste Balke til Spania for å bli kjent med musikktradisjonen fra Al Andalus, riket som på sitt største utgjorde mesteparten av dagens Portugal og Spania. Maurerne startet erobringen av området i år 711, før de i 1492 ble fordrevet fra den iberiske halvøy. Men i denne perioden, spesielt i storhetstiden på 1200 og 1300-tallet, oppsto det mange spennende kulturuttrykk i Al Andalus. Ikke minst innen musikken.
– Ordet ”siwan” har flere betydninger. Det betyr blant annet tallet ”tre”, noe som viser til de tre religionene, jødedommen, islam og katolisismen. I lange perioder eksisterte disse fredelig ved siden av hverandre i Al Andalus, og med utveksling av idéer og impulser ble det skapt en gullalder innen både musikk, billedkunst, arkitektur, litteratur, vitenskap og filosofi.

Den politiske dimensjon

– Hva er det som kjennetegner musikken fra denne perioden?
– Det er en svært tematisk musikk, som egner seg for orkester. Det som skjedde etter den spanske inkvisisjonen på slutten av 1400-tallet, var at denne musikktradisjonen ble forsøkt utryddet. Jøder og muslimer ble fordrevet, og kulturuttrykk hvor man kunne se inspirasjon fra maurerne ble forsøkt brent, sier Balke.
Ordet siwan viser også til noe som er i balanse, i likevekt. Og det er ikke vanskelig å ense den underliggende politiske dimensjonen i Siwan-prosjektet.
– Det er klart det ligger både en politisk og moralsk dimensjon i Siwan. Nå var det ikke slik at det ikke var kriger i Al Andalus i denne perioden, for det var det. Men i lange perioder var det fred og området opplevde en kulturell gullalder. Når man ser dette i kontrast til hvordan disse religionene eksisterer sammen i dag, for eksempel i Midtøsten, så er det klart at det blir en veldig tydelig politisk dimensjon og ikke minst moralsk dimensjon tilstede, sier Balke.
I det opprinnelige Siwan-prosjektet var marokkanske Amina Alaoui med på vokal, i Siwan Sekstett har Mona Boutchebak fra Algerie tatt over.
Et viktig poeng i Siwan er musikerne som er med, alle er musikere med en svært åpen holdning til annen musikk. Dermed kan alle gå inn med sitt utgangspunkt, men strekke seg og skape en ny , original musikk sammen, noe som ikke er selvsagt når man driver med såkalt ”verdensmusikk”.
– Ofte kommer folk sammen fra ulike tradisjoner, og så fortsetter alle å spille på sin måte. Da skaper man ikke egentlig noe nytt. Vi har fått ulike elementer til å bli en ny helhet – og har dermed skapt noe helt nytt, sier Balke.

Kunsten å gå på tryne

Balke mener Siwan-prosjektet på mange måter er representativt for ham som musiker. Han har aldri vært redd for å gjøre nye ting.
– Du har ingen musikalsk utdanning, men er selvlært. Hvordan har det påvirket deg som musiker og komponist?
– Det er et svært omfattende spørsmål, men det har gjort at jeg aldri har vært redd for å ta sjanser – sjansetagningen er blitt en arbeidsform. Jeg har nesten fra dag én prøvd å gjøre ting jeg ikke nødvendigvis behersker.
– Har det ført til noen traumatiske opplevelser?
– Absolutt! Den første gangen jeg komponerte noe for et større ensemble, var for Oslo 13 med Nils Petter Molvær og co. Jeg husker jeg kom på øvelse og hadde lagd flotte partitur, men da vi begynte å spille låt det helt forferdelig. Jeg måtte gjøre alt på nytt, men man lærer av å gå på tryne, sier Jon Balke.